Leganés – Eventyret i skyggen av Eibar

Skrevet av Johan Sjøbakk Lund

30. mars 2014. Leganés tar i mot Real Madrid sitt tredjelag til seriekamp på Butarque. Oppgjøret ender 0-1, noe som betyr at argentinske Martín Mantovani og hans lagkamerater skuffet må forlate gressmatten, vel vitende om at de har tapt terreng i kampen om opprykk fra nivå tre i spansk fotball.

5. april 2017. Leganés tar i mot Real Madrid til seriekamp på Butarque. Tre år senere er det de aller største stjernene som står på motsatt side. Etter 90 minutter står det 2-4, og Martín Mantovani må konstatere at det er gjestene som tar med seg de tre poengene hjem. Allikevel er det med en helt annen følelse kapteinen går av gressmatten denne aprilkvelden.

4691
Leganés sin hjemmestadion, Butarque, huser ca. 11 500 tilskuere. Bilde: The Guardian

Oppgjøret i 2014 skulle ikke bli skjebnesvangert nok til å hindre Leganés fra å rykke opp etter ti strake sesonger på nivå tre i spansk fotball. Etter å ha endt som nummer to i Segunda B var de ett av 16 lag som fikk spille play-off om opprykk til Segunda. Etter å ha fått Martín Mantovani utvist i første oppgjør mot Guijuelo, greide Leganés å gå videre med en ettmålsseier hjemme på Butarque. I andre runde måtte det ekstraomganger til mot Lleida Esportiu. Etter 120 minutter i andre oppgjør var det Martín Mantovani som hadde fått sin revansje, da han ble matchvinner foran deres eget publikum. Da L’Hospitalet ble slått med sifrene 2-1 over to kamper i runde tre kunne Leganés-publikummet juble. I sin første sesong hadde Asier Garitano tatt klubben opp til nivå to – for første gang på ti år.

Treneren vokste på sin side opp i Bergara, en baskisk fjellby med under 15.000 innbyggere. Han tilbragte sine ungdomsår i Athletic Club, men spilte de fleste av sine år som senior på nivå tre og fire i spansk fotball. I en alder av 33 år la han opp, og etter korte opphold som trener for forskjellige klubber rundt omkring i regionen Valencia, i bunnen av Segunda og toppen av Segunda B, takket han ja til å ta over Leganés sommeren 2013. Da var det gått ti år siden han la opp.

Samme år som han tok over Leganés, hadde Garitano vært vitne til at en av hans tidligere klubber hadde tatt steget opp fra Segunda B. Hjembyen Bergara ligger kun ti

asiergaritano
Leganés trener, Asier Garitano

minutters kjøring unna Ipurua, hjemmebanen til sensasjonslaget Eibar. Byen huser 25.000 innbyggere – og greide i løpet av sesongene 12/13 og 13/14 å rykke opp to sesonger på rad. Fra å spille i Segunda B før sommeren 2013, skulle de omtrent 15 måneder senere ta i mot Real Madrid og de andre toppklubbene på en stadion med plass til 7000 tilskuere.

I Leganés tok han over et lag bestående av syv spillere, hvorav tre av de var spillere Garitano ikke ønsket med seg videre. Klubben hadde intet treningsanlegg, og var kun fire år gammel under det nye eierskapet. Felipe Moreno Romero kjøpte opp klubben i 2009, kona María Victoria Pavón fikk rollen som president – og sønnen Felipe ble ansatt som sportsdirektør. €3m ble investert, men økonomien var allikevel begrenset. Det nye eierskapet ville være fornøyd med å stabilisere klubben i Segunda.

Sesongen etter opprykket til Segunda skulle Garitano greie å styre skuten inn til en trygg plass på øvre halvdel. 25. mai 2015, i Leganés sin andre sesong på nivå to, ble tredje siste serierunde spilt. To lag ville gå rett opp til LaLiga, fire lag skulle gjøre opp ved hjelp av play-off. Alavés ledet Segunda med 68 poeng, Leganés og Gimnàstic Tarragona fulgte hakk i hæl med 65 poeng hver. I tredje siste serierunde vant alle lagene sine kamper. Dermed stod de med 71, 68 og 68  poeng. I nest siste serierunde vant Alavés 2-0, Gimnàstic 3-0 – før Leganés fulgte opp med 2-0. Dermed stod det 74, 71 og 71 før aller siste serierunde. Kunne Garitano følge sin gamleklubb fra hjemtraktene – og ta Leganés opp til nivå én i spansk fotball for første gang i klubbens historie, etter å ha rykket opp fra nivå tre to sesonger i forveien? Gimnàstic og Alavés møttes – og spilte 1-1, mens Leganés greide å slå Mirandés 1-0 borte.

Martín Mantovani, som allerede hadde rukket å bli avskiltet av Atlético, og som sluttet seg til klubben da de var på nivå tre, spilte 90 minutter som kaptein – og var klar for spill i LaLiga for første gang i løpet av sine 32 leveår. I gledesrusen som fulgte farget argentineren håret blått til ære for klubben som hadde restartet karrieren hans, og ikke nok med det. Opprykket – som ble sikret i Miranda de Ebro – feiret han ved å gi navnet Miranda til sin egen datter.

2959
Leganés midtstopper, Martín Mantovani. Bilde: The Guardian

Asier Garitano, på sin side, hadde kopiert sin tidligere klubb Eibar sin utrolige bragd fra de foregående sesongene. I løpet av tre sesonger som trener for Leganés greide han å rykke opp til nivå to, stabilisere klubben til nivå to, og rykke opp til nivå én, for første gang i klubbens historie. Det som skiller klubben fra Eibar er at de blåhvite kommer fra en forstad i Madrid, med 185.000 innbyggere. De har uansett passert klubber med en langt rikere historie, med langt større ressurser og ikke minst langt bedre fasiliteter.

Eventyret skulle dog ikke være over da opprykket ble sikret. Med sine begrensede budsjetter ble klubben tvunget til å tenke annerledes i sin spillerrekruttering. Frem til i sommer hadde klubben totalt brukt kun €3.6m på å kjøpe spillere. Den summen er fordelt på fire forskjellige spillere. I opprykksesongen hadde de et budsjett på beskjedne €4.5m. Til sammenlikning hadde 14 av 16 klubber i Eliteserien 2017 høyere budsjett. Klubben har vært nødt til å basere seg på en rekrutteringsfilosofi som i stor grad baserer seg på «vrakgods» fra andreklubber, lånespillere og spillere uten klubb.

Sesongen skulle bli en kamp for overlevelse, men 8.800 sesongkort var solgt (på et stadion med plass til 11.500 tilskuere), og med et solid hjemmepublikum i ryggen skulle Leganés greie å berge plassen med 17. plass. I 17 av 18 av de foregående sesongene ville ikke 35 poeng holdt til å berge plassen, men denne sesongen var spesiell. Sporting Gijón, Osasuna og Granada var – brutalt sagt – så dårlige at Leganés greide å berge plassen med fire poengs margin.

Sommeren 2017 fortsatte klubben med samme strategi som hadde berget plassen for de i deres første sesong i LaLiga. Budsjettet deres har riktignok vokst til €34m inneværende sesong, noe som er 15. mest i LaLiga, og de brukte penger på å kjøpe tre spillere. Allikevel var dette spillere som var langt ute i kjøleboksen for sine respektive klubber, og for øvrig var det fortsatt gratisspillere og låneavtaler som gjaldt.

Etter ni serierunder denne høsten lå Leganés som nummer fem i LaLiga, ti posisjoner høyere enn hva som ville vært naturlig å forvente ut fra tilgjengelige ressurser. Blant alle lag i topp 5-ligaene i Europa var det ingen som hadde færre baklengsmål enn Leganés (tre ganger, samme som Barcelona). Blant alle lag i topp 5-ligaene i Europa var det ingen lag som hadde holdt nullen like mange ganger som Leganés (syv ganger, samme som Manchester City)

I skrivende stund har serierunde 14 akkurat blitt ferdigspilt. Leganés ligger i øyeblikket som nummer 7 i LaLiga, og kun tre lag har sluppet inn færre mål i divisjonen. De er Barcelona, Real Madrid og Atlético Madrid. Hjemmestatistikken viser 5-2-2 og 9-6 i målforskjell. Asier Garitano sine menn har holdt nullen i seks av sine ni hjemmekamper.

Skal man se på spillere som særlig har markert seg denne sesongen kan man i første omgang peke på midtstopper Dimitrios Siovas. Han ble hentet fra Olympiakos for en klubbrekord på €3m etter et suksessfullt låneopphold forrige sommer. En annen spiller som virkelig har utmerket seg er Gabriel Pires. Brasilianeren kom på lån fra Juventus, hjalp Leganés i opprykksesongen – og som ble hentet permanent for €1m sommeren etter. 24-åringen fungerer som en general sentralt på midtbanen til Garitano. Det vil enkelt og greit være overraskende dersom ikke klubber av høyere kaliber forsøker å hente spilleren med nummer 8 på ryggen i umiddelbar fremtid.

1496994912_128791_1496995250_noticia_normal
Midtbanespilleren, Gabriel Pires, kom fra Juventus før sesongen etter et vellykket låneopphold forrige sommer. Han kostet €1m.

En annen som er verdt å nevne er argentineren Alexander Szymanowski. Etter å ha blitt sluppet fri av Atlético Madrid tidlig i karrieren, forsøkte han seg på lavere nivå mens han arbeidet i sportsbutikk, som badevakt og som servitør. I 2013 prøvde han lykken i Danmark og fikk kontrakt med Brøndby, men da kontrakten løp ut i 2015 signerte han for Leganés. Han fikk være med på opprykk nummer to – og har siden vært en nøkkelspiller på resten av den eventyrlige reisen.

For Leganés har de siste sesongene vært en eventyrlig reise, og i årene som kommer vil utfordringen etter all sannsynlighet være å passe på så man ikke vokser fra seg selv. Foreløpig har Asier Garitano og de fortsatt ganske ferske eierne greid å holde på modellen som har brakt suksess til forstaden sør for Madrid, og greier de å gjøre det samme i fortsettelsen, er det mye som tyder på at Butarque vil kunne fortsette å by på magiske øyeblikk i tiden som kommer.

 

Følg Johan på Twitter HER

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑